Winter and spring 2021 has been busy with data collection and preparations for the summer’s conferences. Some data collection was moved online, some was carried out IRL, in accordance with national rules. Ačiū to all participants for their efforts!
Hilde og Kristin har deltatt på to store internasjonale – og digitale – konferanser, den 17. internasjonale pragmatikk-konferansen – med felles presentasjon rundt tema ekskludering og inkludering i kommunikasjon og det 13. internasjonale symposiet om tospråklighet med hver vår presentasjon. Spennende, inspirerende og stimulerende!
Kristin and Hilde attended the 17th International Pragmatics Conference, 27. juni – 2. Juli, in a panel with the title “Indexing exclusion through style”. The focus for our presentation was on written digital communication between Lithuanian migrants and their Norwegian interlocutors, both employees, employers, colleagues, teachers and parents. Issues that we shed some light on were how the use of punctuation and emojis can contribute to negotiate relationships, and how the interlocutors align with each other’s spelling, punctuation, text composition and use or non-use of emojis to display certain identities/belonging to certain social categories, such as being employee or competent parent, sometimes in contrast to stereotypes related to migrant worker. Many thanks to the panel organizers for a fruitful exchange!
Kristin og Hilde deltok med en felles presentasjon på 17th International Pragmatics Conference, 27. juni – 2. juli i et panel med tittel: “Indexing exclusion through style”. Her fokuserte vi på skriftlig digital kommunikasjon mellom litauere og nordmenn, både arbeidstakere, arbeidsgivere, kollegaer, foreldre og lærere. Vi så på hvordan deltakerne brukte tegnsetting og emojier i relasjonsbyggingen seg imellom. Et annet aspekt vi så på, var hvordan deltakerne brukte rettskriving, tegnsetting, meldingsoppsett og emojier til å vise tilhørighet til visse grupper, slik som ansatt eller kompetent forelder istedenfor stereotypier knyttet til kategorien arbeidsinnvandrer.
Both also attended the International Symposium on Bilingualism ISB13 with individual papers. Hilde took part in a panel where she presented work in progress from the project. The presentation took an exploratory and data-driven approach to how Darvin and Norton’s (2015) model of investment can guide the analysis of social inclusion. An interesting preliminary finding is that the Lithuanian migrants seem to assume the main responsibility for initiating contact with Norwegian interlocutors and to ensure a successful interaction with them.
Hilde deltok i et panel på konferansen International Symposium on Bilingualism ISB13 i juli, hvor hun undersøkte hvordan en spesifikk teoretisk modell kan brukes for å analysere inkludering. Modellen ser blant annet på hvordan innvandrere investerer i språklæring og i kontakt med folk fra det landet de migrer til. Et interessant foreløpig funn synes å være at de litauiske migrantene ser ut til å ta hovedansvaret for å få kontakt med nordmenn og for å sikre at kommunikasjonen dem imellom er vellykket.
Kristin analyzed interview and interactional data to investigate relationship building in digital workplace interaction through choice of tool and linguistic resources. This included farmwork interaction, a group chat from a hotel restaurant, and SMS exchanges in cleaning work. Bulding on research on relational work and polymedia theory, Kristin suggested the practices observed can be called polymediated relational work.
Kristin analyserte intervju- og interaksjonsdata for å undersøke relasjonsbygging i digital kommunikasjon på arbeidsplassen. Hun kombinerte pragmatikk og media-antropologi for å se på både valg av digitalt verktøy og språklige ressurser i ulike kommunikasjonssituasjoner (på en gård, i en hotellrestaurant, i renhold i private hjem) og foreslo begrepet polymediert relasjonsarbeid som en betegnelse dere både verktøy og språk ses i sammenheng.
We had the pleasure of learning from Ramune Leonaviciene’s BA thesis in the programme for pre-school teachers, where she interviewed Lithuanian mothers about their experiences with digital home-pre-school interaction in Norway. Its Norwegian title is: Litauiske foreldres opplevelse av inkludering gjennom digital kommunikasjon i barnehagen, and she has written a
Summary in Lithuanian (English and Norwegian summaries follow below the picture of Ramune):
Bendradarbiaujant su šiuo projektu, turėjau galimybę parašyti bakalaurą apie tai kaip lietuviai tėvai patiria įtrauktį skaitmeninių priemonių pagalba darželyje. Bakalauro tikslas buvo išsiaiškinti kokia kalba, kokiomis aplikacijomis ir komunikacijos formomis tėvai bendrauja su darželio darbuotojais, kaip ši komunikacija įtakoja tarpusavio santykius ir kaip tai paveikia tėvų įtrauktį.
Rašydama darbą atlikau kelis interviu su tėvais, kurie kalba norvegiškai. Todėl mano darbo išvados yra susiję tik su komunikacija, kai tėvai supranta norvegiškai ir bendrauja šia kalba su darželio darbuotojais. Bakalaure naudojau diagramas, kurios parodo kokiomis aplikacijomis, komunikacijos formomis ir kuria kalba yra bendraujama darželyje. Pateiktas pavyzdys rodo kaip dauguma lietuvių tėvų bendrauja su darželio darbuotojais ir kitaip grupės tėvais. Įprasta, kad darželiai naudoja programas, kuriose darbuotojai pateikia tokią informaciją kaip savaitės planas, kvietimas į tėvų susirinkimą arba asmeninį pokalbį, nuotraukos su vaikų darbeliais ir pan. Atlikus interviu taip pat paaiškėjo, kad jei vaikas suserga arba darbuotojai nori susisiekti skubiai, tada komunikacija vyksta telefonu. Kad ir kaip naudinga skaitmeninė komunikacija bebūtų, tėvai per interviu pasakojo, kad tiesioginė kominukacija yra visada svarbi. Tačiau kad tėvai jaustų įtrauktį ir socialinę lygybę, didelę įtaką turi darželio darbuotojų bendravimo būdas. Nuoširdumas, atvirumas, pagarba, supratimas yra keli iš svarbių bendravimo bruožų, kuriuos paminėjo tėvai. Įtraukties jausmui įtakoja ir kultūrinis aspektas. Kai kurie tėvai sugebėjo per daug metų priprasti prie norvegiškos kultūros, bet kai kuriems kultūrinis skirtumas trukdo jaustis įtrauktiems į bendravimą su darželio darbuotojais.
Tiek skaitmeninė tiek tiesioginė komunikacija tarp tėvų ir darželio darbuotojų yra be galo svarbi bendradarbiavimo dalis, todėl tarpusavio supratimas ir pagarba yra būtina norint kad tėvai jaustų įtrauktį.
English summary of the BA thesis:
The theme of the thesis is Lithuanian parents’ experience of inclusion through digital communication in kindergarten. The problem is elucidated through theory and interviews with two Lithuanian parents who have children in kindergarten.
To create good parental cooperation, it is important that the parents are included in the kindergarten community regardless of their background. Both direct and digital communication are a big part of collaboration and parental inclusion. Through the surveys, it has emerged that the parents’ experience of inclusion through digital communication varies. Both understand that digital information from kindergarten is a great way to inform parents about what is important. But the parents prioritize direct communication and private messages with the kindergarten where they can find out how the child is doing. The parents also experience that it is important to know Norwegian because it affects communication.
Norsk sammendrag av bacheloroppgaven:
Temaet for oppgaven er litauiske foreldres opplevelse av inkludering gjennom digital kommunikasjon i barnehagen. Problemstillingen blir belyst gjennom teori og intervjuer med to litauiske foreldre som har barn i barnehagen.
For å skape et godt foreldresamarbeid er det viktig at foreldrene er inkludert i barnehage samfunnet uavhengig av deres bakgrunn. Både direkte og digital kommunikasjon er en stor del av samarbeid og foreldres inkludering. Gjennom undersøkelsene har det kommet frem at foreldrenes opplevelse av inkludering gjennom digital kommunikasjon varierer. Begge to forstår at digital informasjon fra barnehagen er en fin måte å informere foreldrene om det som er viktig. Men foreldrene prioriterer direkte kommunikasjon og private meldinger med barnehagen hvor de kan få vite hvordan det går med barnet. Foreldrene opplever også at det er viktig å kunne norsk fordi det påvirker kommunikasjon.
Vi gleder oss til noen uker fri og så gå på høsten med nytt PhD-kurs og digital mini-konferanse om digital språkbruk i familiekonteksten 23. september. Men først: Gerų atostogų! God sommer! Happy summer!
🌞